www.vinklubben.org

Datoer

Vinland

Druetyper

Ord og uttrykk

Forum

Tilbake

Frem

Her kommer testene vinnavn

Alsace I Alsace lages noen av verdens aller beste hvite viner. Fra superstrukturert, syrestram Riesling til blomsterduftende, krydret Gewürztraminer: I Alsace lages noen av verdens aller beste hvite viner. Alsace deles inn i to områder: Haut-Rhin og Bas-Rhin. Haut-Rhin ligger lengst sør der Vosges-fjellene er høyest, og nyter dermed de beste klimatiske forholdene med lite regn og vind. Resultat er modnere druer med høyere sukkerinnhold, og dermed rikere og mer alkoholsterke viner. Forskjellene er ikke store, men store nok til at samtlige av regionens mest prestisjetunge navn holder til og dyrker sine druer i Haut-Rhin. Men det lages mektig vin i Bas-Rhin også, det stiller bare enda større krav til godt jordsmonn og vinmakerkunst. Det dyrkes vindruer på 14.000. hektar jord i Alsace. Mer enn 7300 produsenter lager vin, nesten alt av hvite druer. Og for en hvitvin! Av verdens ledende vinregioner er det etter vår oppfatning bare Burgund som overgår Alsace i kvalitet og prestisje på hvite viner. Det lages i hovedsak endrueviner (viner laget på én enkelt druetype), og de mest kjente og prestisjetunge er Riesling, Gewürztraminer, Tokay-Pinot Gris og Muscat. Litt lenger ned på kvalitetsskalaen finner man Pinot Blanc, Sylvaner og Chasselas. Ofte alle tre på én gang - i enkle, leskende blandingsviner som kalles Edelzwicker. Alsaces største viner lages på Riesling-druen. Riesling i Alsace er knusktørr, stram og elegant. Over tid utvikler lagret Riesling (de beste kan ligge i mange tiår) komplekse aromaer av mineraler og petroelum. Jepp: En god, gammel Riesling dunster av parafin. Om Riesling er Alsaces beste drue, så er Gewürztraminer den mest særegne. Har du drukket Gewürztraminer én gang, glemmer du det ikke. Mange sammenlikner aromaen av denne krydrete, ekstremt fruktige vinen med roseblader og lychee-frukt. Alsaces søte viner må også nevnes. Vendanges Tardives (V.T. blant venner) betyr “sen høst”, og er betegnelsen på viner laget på overmodne druer fra de beste vinstokkene på de beste jordteigene - og bare i de beste årene. Edelråten som bidrar til noen av de beste Vendanges Tardives-vinene er også helt instrumentell i produksjonen av Selection de Grain Nobles (S.G.N.). Vinene lages etter Frankrikes strengeste vinlover på håndplukkede druer angrepet av edelråte. Bordeaux - Prestisje og kvalitet Ingen andre vindistrikter (med mulig unntak av Burgund) symboliserer prestisje og kvalitet i samme grad som Bordeaux. Her ligger legendariske vinområder på stripe: Medoc, Pauillac, Saint-Julien, Margaux, Haut-Médoc, Graves, Sautnernes, Pomerol, Saint-Èmillion Her lages legendariske viner som Château Lafite-Rotschild, Château Margeaux, Château Latour, Château Haut-Brion, Château Mouton-Rothschild, Château Petrus og Château DYquem. Men også en lang rekke kvalitetsviner som er (noe) mer tilgjengelige i pris og kvantitet for vanlige vinkjøpere. Bordeauxs 13.000 vindyrkere eksporterer vin for omlag 10 millarder kroner årlig. Regionen deles tradisjonelt i to av elvene Gironde og Garonne: Vestsiden med Médoc, Graves og Sauternes i teten og østsiden anført av Saint-Èmillion og Pomerol. Mens vinene fra øst og vest skiller seg markant fra hverandre i karakter og stil, er det den berømte klassifiseringen av 1855 som skiller vinene fra hverandre i prestisje og med noen unntak i pris. Klassifikasjonen deler vinprodusentene inn i fem ”divisjoner”, der Premier Cru er eliteserien med bare fem lag: Lafite, Margeaux, Latour, Haut-Brion og Mouton-Rothschild. Blant de hvite vinene finnes det bare én på toppen som Premier Grand Cru: Den legendariske dessertvinen Chateau DYquem fra Sauternes. Men ikke alle Bordeaux toppviner er med i denne klassifikasjonen. Listen fra 1855 teller bare viner fra veststiden – østsiden var ikke bra nok den gang. Dermed er gigantene fra Saint-Èmillion og Pomerol, som Ausone, Cheval Blanc, Petrus og Le Pin ikke med. Det forhindrer ikke at de kan konkurrere med premier cru-vinene i både pris, prestisje og kvalitet. Bordeaux rødviner lages på druene Cabernet Sauvignon, Cabernet Franc og Merlot i ulike kombinasjoner og blandingsforhold. Grovt sett kan man si at Cabernet Sauvignon er hoveddrue på vestsiden, mens Merlot dominerer østsiden. Cabernet Franc er blandingsdrue begge steder. Vinene fra vest er generelt noe strengere og rikere på garvesyre, med en aroma som ofte sammenliknes med sedertre eller blyantspiss, mens Merlot-vinene fra øst er bløtere, fruktigere og mer umiddelbart aromatiske i retning sjokolade, krydder og jordsmonn. Glemmes må selvsagt ikke Sauternes og verdens beste dessertvin: Chateau dYquem. I Sautneres lages vin på druer angrepet av botrytis, eller edelråte. Druene skrumper inn, får ekstremt høyt sukkerinnhold og en helt spesiell smakskarakter som resulterer i fabelaktig dessertvin. Yquem er kongen, men det lages også mye annen god Sautnernes – hedigvis for oss med normal tykkelse på lommeboken. Helt tilbake til romertiden har man dyrket vindruer i dette avlange området som strekker seg fra litt sør for Paris i nord til byen Lyon i sør. Her har det vært mang et problem og i dag har dette området blitt til et av verdens mest kompliserte vinområder. Burgund Man dyrker i hovedsak to druer. Chardonnay for hvite viner og Pinot Noir for røde viner. I Burgund som andre områder i Frankrike nevner man ikke druesort på etiketten.Man må da vite på hvilken vinmark og i hvilken kommune eller område hvor de respektive druesortene plantes og dyrkes. Man kan si på en enkel måte at hvite viner produseres syd for Beaune, denne flotte byen med masser av historie og kulturminner. Nord for Beaune produserer man rødvin. Man deler da opp Burgund i to hovedområder: Côtes de Nuits (Nord for Beaune) Côtes de Beaune (Syd for Beaune) Slik er etikketen i originalversjon: Le Chambertin 1996 A Rousseau. De forkjellige kommunene lager distinkt forkjellige viner med kommunalt preg og enkelt vinmarks preg..Tar man for seg druen Pinot Noir så er dette en drue med forholdsvis tynt skall noe som gjør at fargekonsentrasjonen ikke er av den største. Men hvis man er dyktig vinmaker og gjør en god jobb med planten kan man konsentrere fargen ganske mye.I tillegg er denne druen veldig mottagelig for sykdomsangrep og råteskader. Burgund har et veldig ustabilt klima og dette gjør at kanskje tre av ti årganger virkelig er topp.Noe som gjør at kostnadene ved produksjon er veldig høye.Men. Når Pinot Noir er bra så er den så fantastisk bra at vi vinelskere er villig til å utsette oss for denne tålmodighetsprøve og vrede. En topp rød Burgund koster i dag fra ca 170 kroner opp til 10 000 kroner !!! Jeg vil kanskje ikke anbefale å kjøpe vin til 10 000 kroner men har man et BNP å ta av er saken noe annet…Røde Burgundere passer fantastisk til de norske viltrettene som reinsdyr, hjort, elg, rype også videre.