Toscana - Noen av verdens beste røde viner
Mellom kulturbyene Firenze i nord og Siena i sør ligger de bølgene åsene i Toscana. Her produseres noen av verdens beste røde viner under tradisjonsrike navn som Chianti Classico, Brunello di Montalcino og Vino Nobile de Montepulciano.

Siden 70-tallet har stadig flere toscanske produsenter også gått utenom de tradisjonelle vinlovene for å produsere toppviner i en mer internasjonal, ofte Bordeaux-inspirert stil. På grunn av det strenge italienske klassifiseringssystemet blir disse ofte rådyre og fabelaktig gode vinene solgt under klassifiseringen vino da tavola – bordvin.

Kjernen i Toscanas geografi og vinkultur er Chianti, som i sin edleste tapning under navnet Chianti Classico og Chianti Classico Riserva er fabelaktige viner tradisjonelt laget på druene Sangiovese og Canaiolo. Chianti har typiske aromaer av tørket bærfrukt og krydder, ofte med en viss bittersøt smak i munnen.

Rundt byen Montalcino lenger sør lages vin på Sangiovese-kloningen Brunello. Brunello di Montalcino er mørkere og rikere enn Chianti, en lagringsvin av internasjonalt format og av mange regnet som en av verdens store viner.

Også i byen Monepulciano litt lenger øst kan de lage vin. Vino Nobile di Montepulciano når sjelden helt opp til Burnello-nivå, men i hendene på topprodusenter som Poliziano og Avignonsei er dette også vin i verdensklasse.

Spør du toscanerne selv, vil mange holde den internasjonalt lite kjente Vin Santo for regionens grommeste vin. Denne søte dessertvinen lages på tørkede hvite druer med svært høy konsentrasjon av tørrstoffer og sukker. Lages ofte i en oksidert og bittersøt stil med markert mandelpreg. Prøv denne sammen med de tradisjonelle mandelkjeksene Cantuccinidelle mandorle!

Veneto
Mellom Gardasjøen i vest, Venezia i øst og den italiensk-østerrikske grensen i nord ligger Veneto. Veneto er den tredje av Italias store vinregioner, men må nok finne seg i å innta sisteplassen etter Toscana og Piedmonte. Her lages mye middelmådig vin i industrielle kvanta, men også noen av landets beste og mest interessante viner

Valpolicella er den mest utbredte vinen fra Veneto. Den lages av druene Corvina, Rondinella og Molinara i flere stilarter og på svært varierende kvalitetsnivåer, fra tynn, uinteressant ”saft”, til mektige, alkoholsterke toppviner laget av trollmenn som Romano Dal Forno og hans lærmester Guiseppe Quintarelli.
Passito
Spesielt morsomt blir resultatet når vinen lages etter en spesiell prosess som kalles passito, der vinen lages på druer som bokstavelig talt har ligget på tørkeloftet. Gjennom flere måneder der tørking fordamper mye av vannet i druene har fordi druene har fordampet, med meget høyt nivå av sukker og tørrstoffer som resultat. Hvis sukkeret får gjære helt ut, blir vinen en tørr Amarone della Valpolicellla – en veritabel bombe av en rødvin med 14-15 prosent alkohol og et rosinaktig, lett bittert preg. Viner som ”tas” før alt sukkeret er gjæret ut blir Recioto della Valpolicella, en søt vin med fabelaktige aromaer og en av de få dessertviner som går utmerket sammen med sjokolade.
Nok en variant

En tredje variant er de såkalte ripasso-vinene, der vanlig Valpolicella-most gis en annen gangs gjæring på drueslagget fra Amarone-produksjonen. Resultatet blir en mer konsentrert og alkoholsterk vin. Vinhuset Masis Campofiorin er den mest kjente av ripasso-vinene.
Ikke bare rødvin

Men Veneto er ikke bare rødvin. Nevnes skal også Soave, Italias kanskje mest kjente tørre hvitvin. Som oftest er den knusktørr og nærmest pregløs, men de siste årene er det blitt mer fart i Soaven fra de beste produsentene. ”Triks” som tilsetning av chardonnay-druer og lagring på hye eikefat er også med på å gjøre de beste Soavene mer interessante.

Piedmonte - Italias aller største viner
Ikke hørt om Pidemonte, sier du? Da lyder kanskje vinnavn som Barolo og Barbaresco mer kjent – det er nemlig i denne regionen i åsene nordvest for Genova at disse tungvekterne blant Italias aller største viner produseres
Mange regner Barolo som Italias aller største vin. Her snakker vi om en mørk, tett, kompleks nesten svart nektar med Nebbiolo-druens ville aromaer av løv, jordsmonn, trøfler, bitter sjokolade, plommer og fioler. Barola fra gode årganger er fulle av garvesyre og trenger lang lagring før den når sitt toppnivå – en utpreget lagringsvin. Vinen lages i to stiler. Den tradisjonelle skolen med lang gjæring under relativt høy temperatur og lang lagring på store fat, såkalte botti, gir mørke, strenge viner som ofte har et lett oksidert preg. Den mer moderne stilen gjæres i kortere tid under lavere temperatur og gir noe lettere og fruktigere viner med lavere innhold av garvesyre – til tradisjonalistenes store skepsis.

I likhet med Barolo er Barabaresco laget på 100 prosent Nebbiolo-druer. Barbaresco er ikke fullt så enorm og streng – her er det mer frukt, mindre garvesyre og kortere modningstid. Men ogå Barbaresco når et fabelaktig kvalitetsnivå og tilsvarende priser.

Mer forbrukervennlige viner lages på Dolcetto- og Barbera-druene blant annet i og rundt byene Alba og Asti. Sistnevnte er blant landets mest plantede druer, modner sent og har et meget høyt naturlig syrenivå som gjør den velegnet til dyrking i varmt klima. Blant viner som Barbera dAlba og Dolcetto dAlba finner man noen av Italias beste vinkjøp sett fra et pris/kvalitetssynspunkt.

I byen Asti lages også den mussernde vinen Asti, samt den mer interessante Moscato dAsti, en lett perlende, halvsøt og fruktig vin med lavt alkoholnivå. Prøv den til fruktdessert eller som leskende terrassevin en varm sommerdag!