|
||||||||||||||||||||||
| Frem | ||||||||||||||||||||||
| Vinsmaking Vi smakte på disse vinenene: Lindemans Bin 45, Cabernet Sauvignon 2004 Miguel Torres, Santa Digna, 2003 Cabernet Sauvignon Castillo De Molina Reserva, Cabernet Sauvignon 2002 Kimberly 2004 Cabernet Sauvignon Lindemans Bin 45,Cabernet Sauvignon 2004 likte vi best denne gangen. |
Cabernet Sauvignon De røde druenes Rolls-Royce. Hoveddrue i de aller fleste store røde viner fra Bordeaux. Der har druen vært i bruk siden 1700-tallet, i viner som også inneholder ulike blandingsforhold av Merlot, Cabernet Franc og i noen tilfeller Petit Verdot. Dyrkes også med stort hell i Italia (der den også blandes med Sangiovese), i Australia (blandes ofte med Shiraz) og i andre deler av den nye vinverden som Sør-Afrika, Chile og Argentina. Produseres også i stort volum som en druevin i den nye vinverden (USA, Australia og Sør-Amerika). Den største “konkurrenten” til Cabernet-vinene fra Bordeaux er nok de intense fruktbombene av noen Cabernet-viner fra Napa Valley, som flere ganger har slått sine mer prestisjetunge fettere fra Bordeaux i internasjonale blindsmakinger. Cabernet Sauvignon fra en god vinmark i hendene på en vinmaker som vet hva han holder på med gir dype, rike og konsentrerte viner med mye garvesyre og dermed stort lagringspotensiale. Lagres som regel i nye eller brukte franske eikefat i 15-30 måneder. Vinen har preg av solbær, kirsebær, plomme og kryddertoner. I tillegg kommer ofte aromaer av sedertre, vanilje, tobakk, mint og urter. I lagret, moden vin tar et visst syltetøypreg ofte over for de mørke fruktaromaene. De beste unge Cabernet Sauvignon-vinene er dypt purpurrøde i fargen, og beveger seg ved lagring gradvis mot mursteinsrøde fargetoner. |
|||||||||||||||||||||
